Det er vel omlag 30 år siden jeg lærte meg denne melodien på piano, den gang jeg gikk på lærerhøgskolen i Bergen og fikk undervisning i besifringsspill. Låta har fulgt meg i alle disse år. Ikke visst vel jeg at jeg en dag faktisk skulle bo slik at jeg kunne nyte skogens dype, stille ro. Det kan jeg nå. Jo da, det finnes flere folk enn meg i denne veien, men roen er påtagelig. Og flygel, gitar, saksofon, ukulele, sousafon, banjo, fløyte, trompet... eller hvilket instrument det nå skulle være, kan jeg spille døgnet rundt, om jeg ønsker. Og det gjør jeg jo. Det var musikken som brakte meg hit til mitt lille hus i skogen.
hvor sangerhære bo,
hvor sjælen lytted mangen gang
til fuglens glade sang,
der er idyllisk stille fred
i skovens ensomhed,
og hjertets længsler tie her,
hvor fred og hvile er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar